Blomster

Jeg kunne ikke være med på høyfjellsturen, men har valgt ut 10 pensumarter fra tidligere ekskursjoner som vi har vært på. Fra Anestølen og Molden.  

Morenerygg:

Innsiden av en morene. Bilde: Jonas Lillebø

Sidemorene som strekker seg nedover dalen. Bilde: Victoria Rønback

    

I dalen ved Anestølen hadde isen bygget opp mange morenerygger. De var avlange og bestod av løsmasse som isen har dratt med seg når den har vokst. De fleste morenene var sidemorener, de dannes ved at isen etterlater løsmasse langs kanten av isbreen når den beveger på seg.  Ved morenen var det masse runde steiner som er blitt formet av vannet som har smeltet fra isen. Morener som går på tvers foran der breen har gått kalles endemorener. Morener dannes ved at isen skyver og presser løsmateriale opp og det samler seg. Morener kan vi finne over hele landet, der isen har ligget og smeltet for flere tusen år siden.

Stornesle:

Bilde: Jonas Lillebø

Nitrofil, nitrogenelsker. Brennesle. De sies at der er en manndomsprøve og prøve å  spise planten.

Stornelse er en nitrofil plante, den elsker nitrogen. Finnes ofte ved dyr som geiter. Fordi avføringa fra dyra gjør at jorda er god å vokse i. Det er en type brennesle som inneholder mye C vitaminer og egner seg godt til å lage te og suppe. Det sies at det er en manndomsprøve å spise bladet uten å brenne seg.  Planten kan brukes til veldig mye forskjellig medisinering. Den er bra for det meste og det skader ikke og spise for mye av den. Flere leger og vitenskapsmenn har anbefalt nesle mot nesten alle sykdommer, blant annet hudutslett, lungehinnebetenelse, kronisk hoste og leddgikt. Stornesle er en flerårig plante og kan bli opptil 1,5 meter høy. Betraktes som et ugress og finnes over hele landet.

Føllblom: Leontodon autumnalis

Bilde: Jonas Lillebø

Tilhører kurvblomstfamilien, ligner veldig på løvetann og slekter med fjellsveve. Det som skiller dem er at Føllblom ikke har hår på stilken. Stengelen er forgrenet med flere kurver og bladskjell øverst. Den har dypt innskårne kronblad som ligner veldig på løvetannblad. Det er en flerårig urt som kan bi opp til 40 cm høy og vokser som ugress på næringsrike enger og beitemark.

Blåklokke: Campanula rotundifolia

Bilde: Jonas Lillebø

I høyfjellet vokser blåklokkene ofte mer samlet og er større.  Den tilhører klokkefamilien og kan bli opp til 40cm høy. Den klarer seg på næringsfattig grunn som på fjellet og på kysten.  Den ser ut som en klokke med en femfliket blå krone og det kommer en vislende lyd hvis man rister på en bukett med Blåklokker. Bladene visner gjerne bort før blomstring.

Øyentrøst: Euphrasia stricta

Bilde: Jonas Lillebø

Planten kalles halvparasitt fordi den hekter seg på andre planter og suger næring. Det er en ettårig plante med grenet stengel og kan bli opp til 25cm høy. Det er en vakker blomst med en lang hvit krone med fiolett overleppe og en gul flekk på underleppen. Bladene er motsatt eggeformete med 3-6 spisse tenner på hver side. En kollektivart som vokser i klynger og har et stort rotnett. Trives best i næringsfattig eng og beitemark, tørre bakker og fjellenger.

Stjernesildre: Saxifraga stellaris

Bilde: Jonas Lillebø

I fjellet betegnes planten som den mest vanlige sildrearten. Har alltid rennende vann ved seg og vokser på fuktige steder. En plante som tilhører sildrefamilien. Fem spisse kronblad gjør at den ligner en stjerne, gule flekker på kronbladene. Vanlig i hele landet.

Duskull: Eriophorum angustfolium

Bilde: Jonas Lillebø

Flerårig urt med underjordiske utløpere. Blir opp til 30 cm høy og tilhører starrfamilien. Bladene er linjeformede og mørkegrønne. Blomsterdekket er omdannet til lange hvite hår. Disse hvite hårene har frø som sprer seg med vinden. Vokser i hele landet på myrer og andre våte steder.

Tepperot: Potentilla erecta

Bilde: Jonas Lillebø

Ser ut som smørblomst. Kryper bortover bakken som en rot, men blomsten kan bli 30 cm høy. Teppe betyr å sette tapp, dvs. stoppe. Det sies at blomsten kan hjelpe til å stoppe diare, den inneholder mye garvesyre. Tepperot er god for mage og fordøyelsesplager. Rødfargen på roten ligner på blod. Den vokser flerårig i fjellbjørkeskog og snøleier. Vokser i myrenger, heier, bakker, lysåpne skoger og oftest på næringsfattig jord.

Torvmose: Sphagnales

Torvmosen vokser i tette tuer og består av en stengel med 

korte sideskudd i fem rekker. Desinfiserende og vokser på 

fuktig grunn.  Tar opp vann og næring gjennom overflaten.  

Har ikke røtter, men et svamplignende vev som absorberer 

vannet. 90 % av plantens vekt er vann.

Bilde:  http://www.flickr.com/photos/bushman_k/6288352137/

Ryllik: Achillea millefolium

Bilde: Jonas Lillebø

En aromatisk duftende urt som kan f.eks. brukes som snus. Hvit. Vokser på eng, beitemark, åkrer og tørre steder. Tilhører kurvblomstfamilien, vokser flerårig og kan bli en halv meter høye. Bladene er langstrakte og finnete. Stengelen er mykt lodne. Den har mange små kurver som sitter i halvskjerm. Hver kurv har 3-5 hvite eller rødlige tungeformede kantblomster.

Kilder:

Trømborg, D. (2006). Geologi og Landformer i Norge. Oslo: Landbruksforlaget.

Lippert, W. & Podlech, D. (2001) Blomster. Cappelens forlag AS

http://www.rolv.no/urtemedisin/medisinplanter/urti_dio.htm

http://www.rolv.no/urtemedisin/artikler/urti_dio/art1.htm 

Vannet er iskaldt!

Godværet var med oss gjennom hele turen. Det var sterkt solskinn fra en skyfri himmel og omtrent vindstille hver dag. Dette gjorde det enkelt og raskt for oss å padle over sjøen til der vi skulle slå leir. Hadde sjøen vært tøffere, måtte vi hatt padlet langs land og brukt mer tid og krefter på å komme fram. Vi rullerte innad i gruppa på hvem som padlet sammen, så alle fikk prøvd å padle bakerst og fremst. Den som padlet bak styrte, mens den som padlet foran skulle være motor. Den bakerste hjalp også til med fremdriften, men hovedfokuset var å holde takten til den foran og holde kanoen på rett kurs. Sola gjorde at temperaturen i vannet ikke var så ille. Noe som var til stor hjelp når vi skulle gjennomføre kanovelt. Kanovelt Før man padler bør man ha øvd på kameratredning. Det er viktig å kunne hvordan man tømmer kanoen for vann og hvordan man kommer seg opp igjen hvis ulykken er ute. Man blir fort nedkjølt hvis man blir liggende lenge uti vannet eller man må svømme til land. En kano vil aldri synke selv om den ligger opp ned i vannet. «Best og sikrest tømmer vi en veltet kano ved hjelp av kameratbåt.» (Mytting s. 166, 2005) For å gjennomføre og øve på en kameratredning er det enklest at det ligger to i vannet og at det er to stykker i den reddende båten. Den veltede kanoen bør vris slik at bunnen av båten vender opp. Den reddende kanoen stiller seg på tvers foran den veltede kanoen. Slik at enden av den veltede kanoen peker mot midten av redningskanoen. En person svømmer i enden av kanoen og legger seg oppå den, slik at kanoen blir høyere foran og stiger opp av vannet. Den andre personen i vannet hjelper til med å få fronten av kanoen opp på ripa til redningskanoen. Personen som sitter bakerst i redningskanoen drar kanoen opp på tvers og venter med å snu kanoen til alt vannet har rennet ut. De som ligger i vannet holder seg fast i endene på redningskanoen. Når kanoen er snudd skyves den ut på vannet igjen og plasseres parallelt med redningskanoen. De to i redningskanoen holder begge kanoene stødig slik at de to i vannet kan klatre om bord en om gangen. Kilder: Mytting. I. (2005). Friluftsliv. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag.