Surmund på tur: Veiledertur med kano på Veitastrondsvatnet

Kanotur

Veitastrondsvatnet. Bilde: Gjermund Engh

Vi skulle padle kano på Veitastrondsvatnet. Dette var i sent oktober og vannet var svært kaldt. Bruk av kano på veiledertur hadde aldri vært gjennomført før og lærerne var litt tvilsomme til turen, men vi fikk lov til å gjennomføre den. Vi var 6 stykker som dro på tur og brukte tre kanoer. Jeg og de to veilederne fra B3 friluftsliv hadde henholdsvis god padleerfaring fra før av og gikk sammen med hver vår B1 student i hver vår kano. Dette gjorde at det var tryggere å padle. Vi padlet to og to og holdt oss maksimum 10 meter i fra land hele tiden. Vi hadde ikke klart å svømme langt i det iskalde vannet. Vi hadde medvind med oss den første dagen, så da gikk det raskt før vi var framme til leirplassen. Vi var heldig med været under hele oppholdet, men det hadde regnet ganske mye tidligere og vi hadde vanskeligheter med å finne tørr ved til å fyre bål. Andre dagen hadde vi tenkt å padle et stykke videre innover Veitastrondsvatnet. Det blåste mye og sjøen var veldig urolig så vi padlet bare et lite stykke før vi valgte å snu og sov på den samme leirplassen. Siste dagen var det strålende sol og nesten flat vann. Som resulterte i at vi kunne padle en kortere tur hjem igjen. Mens vi padlet øvde vi på ulike tak for å styre kanoen. Å padle kano kan være vanskeligere enn man tror, det kan fort gå litt i sikk-sakk de første turene. Det er alltid den bak som har ansvaret for å styre, mens den fremste skal fungere som motor og speider. Her har jeg forklart 3 ulike måter man kan styre på.

Styretak:

Illustrasjon: Mytting, 2010

Det fungerer som et vanlig drivtak, men på slutten så vrir du årebladet 90 grader slik at det blir liggende inntil båtsiden bak padleren som et ror. Da holder du igjen kanoen og den svinger til samme side som du har åra på.

J-tak:

Illustrasjon: Mytting, 2010

Svinger til samme side som den bakerste padleren har åra på. J-tak har fått navnet fordi taket ser ut som en J når du utfører det fra kanoen. Starter som et vanlig drivtak, men årebladet roteres utover på skrått vekk fra båten. Åra blir vendt til rorposisjon og presses utover. Svingeffekten blir større jo mer bladet blir presset utover fra båtsiden. Med dette taket mister man mindre framdrift og det er lettere å justere kursen raskt.

Sveipetak:

Illustrasjon: Mytting, 2010

Brukes for å svinge til motsatt side av den bakerste personens sitt åretak. Nesten det samme som drivtak, men åra går i en bue ut fra ripa på kanoen og avsluttes inntil båtsiden bak. Dette blir brukt for å bue rundt hindringer eller når vi skal legge til land.

Her er en kul film som Niklas Fjellet laget fra turen! Enjoi :)