Buldretur til Veitastrond

Klassen dro til Veitastrond for å buldre, det var en strålende dag i august som ble en perfekt dag med klatring i bar overkropp og en gutt på 22 år som ble fort bitt av basillen. Jeg hadde ikke klatra så mye før og var litt redd for klatring, men på buldringa så var jeg ikke så redd og fikk utfolda bevegelsene mine fullt ut og opplevde en god mestringsfølelse. Dette hadde jeg lyst til å gjøre mer av!

«Klatring er å utforske vertikale bevegelser» (Tronstad, 2012)

Buldring

Ordet buldring stammer fra det engelske ordet «Boulder» som betyr rund kampestein. Buldring i dag innebærer klatring, nettopp på slike kampesteiner. Den har utviklet seg til en egen sport og i dag har vi mange buldrevegger og buldrerom rundt om i landet. Buldrekonkurranser har også blitt svært utbredt. Buldring brukes som trening til klatring, det gjør det enklere å trene på ting du ikke er god på. Det er f.eks. vanskeligere å trene på et riss i et klatrefellt som befinner seg 6 bolter oppe i fjellveggen. Man blir ofte utslitt på vei opp og klarer ikke legge inn så mange forsøk på å klare utfordringen. Men i buldring kan du ta så mange forsøk du vil, samtidig som du kan ha lange pauser. Det er både sosialt og gøy, man er ikke bare i et taulag som i klatring, men man kan være en hel gjeng. Man sikrer hverandre og hjelper hverandre med å finne nye tak.

Sveinung sikrer meg varsomt. Foto: Tom Arne Grini

I buldring er det bare bevegelsene som teller, det er ikke som klatring der du trenger tau og sele osv. Du trenger bare et par klatresko og en kalkpose, så er du klar! Man trenger ikke konsentrere seg om å sette sikringer og kan bare fokusere fullt ut på takene og finne grepene en skal gjøre. Det er også en psykisk mindre faktor som spiller inn, du faller ikke like høyt og vondt som du kan gjøre når du klatrer på led i klatring f.eks. Utvikling av crash-pads har også gjort det til at man kan klatre litt høyere når man buldrer. Crash-pads er store matter som man kan legge under veggen der man buldrer. Utendørs under den som buldrer skal det alltid stå en som sikrer med armene opp. Oppgaven til sikreren er å styre klatreren som faller ned mot matta. Ved et fall er det viktig at man prøver å dytte overkroppen til den som faller, slik at klatreren får retta seg ut i lufta og kan lande på beina på matta. 

Kilder:

Tronstad, S. Innføring i klatring 2012, Akilles forlag