Veiledertur til Store Haugmelen

Rikke og jeg skulle ha ansvaret for seks studenter fra B1 og B2 på en todagers veiledertur. Dette var en tur vi skulle planlegge helt selv og var en god erfaring som vi tok med oss videre. Turen gikk fra Kaupanger og opp til Nordre Demma. Der slo vi leir i to netter og hadde en dagstur opp til Store Haugmelen. Læringsmålene gikk ut på å orientere seg fram til leir, etablere leirplass, samt sporløs ferdsel og matlaging på bål og i kokegrop. På bakgrunn at vi ikke kjente gruppa la vi opp til en rolig tur med lav terskel til kunnskap. Det viste seg at noen i gruppa var svært erfarne, mens andre ikke hadde vært så mye på tur. Det førte til at det var gode læringsforhold i gruppa. Planen vår gikk ut på å gi elevene en god og avslappende naturopplevelse med sikte på trivsel og god mat. Vi ønsket ikke å være tydelige ledere på turen, men lot heller studentene få oppgaver hvor de kunne jobbe i sitt eget tempo og samarbeide. Vi prøvde å bruke en induktiv metode så mye som mulig, men det var noen ganger vi måtte bryte inn og være en hjelpende hånd. Under oppsummeringa var alle på gruppa svært fornøyde med turen.

Gapahuk

Å sette opp gapahuk er en praktisk og enkel måte for å få ly fra vind og nedbør. Det er en fin måte og kunne bruke naturen på og til å finne seg et sted å overnatte. Noen gapahuker er bygget helt av naturen, med stokker og granbar som tak. Men man må alltid spørre grunneier om lov hvis man skal felle trær til å bygge gapahuk. En enklere og mindre skadelig måte og lage gapahuk på er å ha med seg en presenning eller en duk på tur. Det man trenger er en stor presenning, alt etter som hvor mange som skal overnatte inni gapahuken. Denne kan ofte henge brettet utenpå sekken og tar ofte mindre plass enn et telt. Deretter trenger man hyssing eller taustumper.

Stor gapahuk med to presenninger og stokker. Foto: Gjermund Engh

Når man skal sette opp gapahuken finner man et flat og mykt sted mellom to trær. Avstanden mellom trærne avhenger av hvor mange det skal kunne være plass til. Så henger man opp hyssingen mellom de to trærne, det trenger ikke være høyere enn en halvannen meter ca. over bakken. Deretter henger man presenningen opp mellom de to trærne, på langs over hyssingen. Slik at det dannes et skråtak nedover, det er viktig at man setter opp gapahuken mot der vinden blåser fra. Det er litt kjipt når vinden blåser inn i gapahuken, det kan også føre til at den revner lettere. Man kan godt ha litt av duken nedover på skrå på den andre siden av hyssingen, for å beskytte mot nedbør. I enden av skråtaket kan man feste duken med store steiner eller stokker. Man kan også knyte den lavt fast i trær på hullene i enden på presenningen. Et triks for kunne knyte fast tråden midt på duken, er å holde en kongle inntil under duken og knyte tråden fast rundt kongla ovenfra. På den måten kan man løfte taket litt innvendig, siden det er fort gjort at det synker når duken blir for stor eller det kommer nedbør. Et annet triks er å spikke lange stokker man kan sette under duken inni gapahuken. Det er viktig at taket er så skrått som mulig og at det ikke har muligheten for å danne seg vanndammer på taket. På sidene av gapahuken kan man sette opp sekkene eller brette duken ned for ekstra ly for vinden. En perfekt gapahuk har gjerne et stramt tak med et fint leirbål plasser foran. Da kan man ligge inne å kose seg i gapahuken mens man stirrer endeløst inn i bålet.

Kilder:

Mytting, I., Bischoff, A. Friluftsliv, 2005, Gyldendal Forlag, Oslo.

Friluftrådenes Landsforbund, Litt om gapahuk, hentet 20.11.14 fra http://www.friluftsrad.no/file=4927