Strålende dager i Norges nasjonale fjell!

Topptur Hurrungane

Vi dro til Hurrungane og slo opp leir i Ringsdalen og sov der to netter. Derfra hadde vi mange muligheter til å velge hvilke toppturer vi kunne gå på. VI hadde strålende sol alle dagene som gjorde det til en fantastisk vårskitur uten like. Første dagen da vi kom opp hadde vi repetisjon i redning på bre, men denne gangen hadde vi ski på beina og brukte snøanker som standplass. Dette var krevende og mange som hadde glemt hvordan det gjøres og det var godt å få en oppfriskning. Vi hadde også repetisjon på GPS. Det nye læringstemaet denne dagen var snøbakketeknikk. Neste dag gikk turen opp til fantastiske Ringstind, dette var en fin skitur der vi fikk bruk for mye av læringen vår. Andre dagen gikk vi en fin og rolig tur opp på Lauvnostind.

På vei opp mot majestetiske Sore Ringstind. Bilde: Gjermund Engh

På vei opp til Ringstind måtte vi bruke stegjern og isøks. Vi hadde øvd oss på hva vi skulle gjøre hvis vi falt og kunne redde oss med isøks. Hvordan vi skulle snu med ski i bratt terreng, såkalt lappekast, og hvordan vi skulle ta av og på skiene i bratt terreng. Hvis det er veldig bratt kan man feste skiene på ryggsekken og gå opp på beina. Er det isete er det mye tryggere og lettere å gå med stegjern på og lage seg spor med skoa til å klatre opp bratte heng.

Skia på ryggen. Foto: Gjermund Engh

Stegjern 

Når man går med stegjern er det viktig og gå med breie bein. Man må passe på hele tiden å ha et godt feste med den ene foten før man løfter den andre. Det er ideelt å ha så mange tagger i stegjernet festet i snøen som mulig. Isøksa bruker du til å stabilisere deg og holde deg fast i. Den skal alltid holdes innerst mot det bratte henget. Hvis man faller er det de første meterne som er livsviktige, man vil etter hvert få raskt større fart og det blir vanskeligere å kunne stoppe opp. For å stoppe legger du den ene hånden rundt tverrbladet og den andre rundt skaftet. Så forsøker du å legge deg på isøksen slik at bladet trykkes hardt ned i isen.(Breboka, 2001) Pass på at du har bøyde knær så stegjerna kommer opp av bakken, de kan lett sette seg fast og du kan brekke ankelen.

Oppbremsing og bremsegrep på isøksa. Illustrasjon: Breboka, DNT 2001

En feil vi gjorde var å gå ganske lettkledd oppover når vi brukte stegjern i det bratteste terrenget. Hadde vi falt og ramla nedover snøen ville vi fått store vonde skrubbsår. Så man bør alltid bruke hansker og være ganske tildekket på armer og bein når man klatrer i snø og is.

Kilder:

- DNT. 2001 Breboka. Oslo. Sentraltrykkeriet

Egenferd Turtagrø

Mye turplanlegging

Da vi skulle på egenferd hadde vi først planlagt en femdagers rute som gikk fra Turtagrø til Tyin. På den første etappen måtte vi gå i gjennom Keiserpasset som er et smalt pass og kunne være utsatt for skred. På grunn av værmelding og økt skredfare valgte vi å legge turen et annet sted. Da ble vi enige om å gå fra Tyin til Beitostølen, det var meldt dårlig vær den første dagen, så vi ventet en dag ekstra med å gå. Dagen før planlagt avreise skadet jeg ankelen litt og kvelden før tråkket Sveinung på en spiker. Dette førte til at gruppens fysiske form var litt nedsatt, men vi ville likevel komme oss på tur og prøve. Nok en turplan gikk i vasken og vi bestemte oss for å dra opp til Turtagrø og ta det derfra. Motivasjonen i gruppa var allerede litt punktert og det endte med at vi sov i telt på Turtagrø to netter og gikk småturer på dagen. En siste plan var evt. å gå til hytta i Stølsdalen, men dette ble det heller ikke noe av. Alt i alt lagde vi tre forskjellige turplaner der vi gikk nøye gjennom skredfarlige områder. Dette var god læring og vi ble gode på turplanlegging. På Turtagrø fikk vi også praktisert ulike metoder for å teste stabilitet i snøen.  

ECT

Snøfall og temperaturer gjør at det finnes ulike snølag nede i snøen. Å gjøre ulike tester i snøen kan hjelpe deg å finne ut hvor mye kraft som skal til for at det skal kunne løse ut et skred. ECT (Extended Column Test) er en test som tester styrken til det svake laget i snøen og evnen til forplantning av brudd.

For å lage en ECT test skjærer du ut en søyle i snøen ved hjelp av snøsag, hyssing og to søkestenger. Den bør være ca. 90 cm bred og 30 cm på kortsidene. Man plasserer de to søkestengene 30cm inn i hvert sitt hjørne av søylen og drar en tråd mellom dem. Hyssingen fungerer som en snøsag på baksiden av søylen. Man drar hyssingen frem og tilbake nedover i snøen for å skjære ut en søyle. Det bør være noen knuter på hyssingen, slik at den vil kunne kutte snøen lettere nedover. Dybden bør være mellom 1 – 1,2 m. Det gjelder at sidene av søyla er jevne og glatte slik at søyla kan glide lett fram. Har man gjort det riktig vil man kunne se de ulike lagene nedover i snøen på framsiden.

Når man utfører testen plasserer man spadebladet ned på en av sidene på søylen. Så skal man teste belastningen øverst på snøen for å se når et lag evt. løser ut. Slå på spaden og tell antall slag. Først 10 slag med håndleddet, så 10 med albuen og så 10 slag med hele armen. Merk deg hvor mange slag som skal til før det første laget løsner ut, det kalles initialbrudd. Så fortsetter du å slå helt til man ser det totale bruddet i hele søylen. «Utviklerne av ECT-testen sier at det vesentligste for testen er differansen i antall slag mellom initialbruddet og totalbruddet, og ikke antall slag.» (Brattlien, 2012, s. 137) Det er ustabile forhold i snøen hvis totalbruddet løsner av slag samtidig som initialbruddet. «De sier at det er stabile forhold dersom det er mer enn ett slag forskjell mellom initialbrudd og totalbrudd.» (Brattlien, 2012, s.138)

Kilder:

- Brattlien, K. (2012) Den lille snøskredboka. Oslo. Fri Flyt AS

- Simenhois, R. The extende column test: A way to asses the snowpack fracture propagation propensity

http://www.avalanche.org/moonstone/SnowMechanics/Propagation%20Propensity%20articles.TAR%2027.4.pdf (lest. 14.05.2014)

Rigging av telteir vinterstid

Teltoppsett på vinterstid.

Høyt i vinterfjellet kan det være vanskelig å finne et lunt sted å sette opp teltet.  Man kan finne lunefulle steder i le av oppstikkende høyder.  Trange søkk, daler og skar bør man unngå fordi der samler vinden seg opp og fungerer som en trakt. Man skal være forsiktig med å legge seg under skavler som kan oppbygge seg av vinden og senere å utløse skred. «Der som det er vanskelig å finne le for vinde i fra flere retninger samtidig, bør man prioritere le for fremherskende vindretning» (Horgen, 2010, s.244) Finner man ikke et sted med le for vinden kan man ganske så enkelt bygge en lemur foran teltet.  

Foto: Tom Arne Grini

Man setter teltet med den ene kortsiden opp mot vinden slik at man ikke trenger å bygge så bre lemur. Denne bør være ca. like høy som teltet og ligge 1,5 – 2m fra teltets kortside. Lemuren skal være en halvsirkel formet med vindens retning slik at vinden blåser over og ved siden av teltet.  Den bygges lett med store blokker, derfor er det lurt å ha med seg snøsag når man er på en slik tur. Muren må være helt tett, små hull kan lett blir større når vinden får grep i snøen. Det er lurt å ha inngangen i teltet lengst vekk fra teltet fordi det ofte vil samle seg snø i form av turbulens mellom leveggen og teltet.

 

Oppsett av teltleir. Illustrasjon: Horgen, 2010

Er det mye vind kan man bygge lemur før man setter opp teltet. Det er lurt å tråkke godt med skiene på plassen der man skal slå opp teltet. Da blir snøen fastere og man får et fint gulv å kunne ligge på. Når man slår opp teltet er det viktig at teltstengene står rett ovenfor hverandre, slik at teltet står rett. Blir det skeivt kan vinden lett ta tak i teltet og etterstramming av bardunene hjelper mot blafring i teltet. Inne i forteltet graver man en kuldegrop ned i bakken slik at man kan stå inne i forteltet. Dette gjør det enkelt å lage mat og man kan bruke gropen til å gå på do rett før man slår ned teltet om morgenen. Rundt teltet tetter man igjen med snø slik at teltet blir isolert nede langs sidene. Lufting i teltet er viktig for å forhindre kondens, mange opplever å stå opp om morgenen og teltet er fullt av rim innvendig. For å forhindre dette er det lurt å ha begge lukene på teltet åpen i hver ende, glidelåsen på innerteltet bør da være åpne i taket. Dette fører til at lufta får strømmet ut. 

Kilder:

- Horgen, A. (2010) Friluftslivveiledning Vinterstid. Kristiansand. Høyskoleforlaget.

Vintertur Hemsedalsfjellet

Vi skulle gå en 5 dagers vintertur fra Breistølen til Hemsedal. Det var meldt kaldt vær og mye vind, noe som gjorde turen vår ekstra krevende og desto mer lærerik. Vi delte oss i to stor grupper og det var 9 personer på min gruppe pluss veileder. Innad i gruppa var vi fordelt på tre teltgrupper. Vi var godt kledd, men begynte å fryse hvis vi stod for lenge stille. Været førte til at det var dårlig sikt og vanskeligere å orientere seg framover i «vanlig» tempo. Allerede på første etappe mistet gruppene hverandre, men vi hadde alt vi trengte for å kunne overleve. Gruppene fikk ikke kontakt med hverandre før den 3. dagen pga. dårlig mobildekning. På turen byttet teltgruppene på å gå foran og navigere i den dårlige sikten. Det var svært kaldt og mye vind mesteparten av turen. Gjennomsnittlig hadde vi alt fra laber bris, frisk bris til liten kuling. På det verste hadde vi sterk kuling og fjellet stod i kok. «Det er svært vanskelig å gå på ski. Snøfokk setter ned sikten til under 100 meter. Det er umulig og orientere seg i terrenget.» (Horgen, 2010, s.69) Det kom bare noen få ganger, heldigvis klarte vi å navigere oss fremover, men gikk betydelige saktere. Dette resulterte blant annet til at vi ikke nådde fram til Hemsedal og måtte avslutte turen en dag for tidlig.

Mye vind og tett bekledning. Foto: Rikke Wølneberg

Frostskader

Når man er på vinterfjellet er det viktig å kle seg godt. Folk fryser fordi de er for dårlig kledd eller fordi de står for mye stille. Det er ikke noe gøy å fryse og faren for og få frostskader er svært høy, spesielt ved mye vind. På vinterfjellet er ansiktet, tær og fingre mest utsatt for frostskader. Symptomene er prikking i huden, hvite flekker, smerte og nedsatt følelse på hudområdet. Det er viktig at man behandler frostskaden så fort man for øyet på den. Derfor er det viktig at man følger nøye med på ansiktet til hverandre når vi er på en slik tur. Å gå med skibriller og dekke ansiktet hjelper mye, men så fort man får en liten glippe kan en frostskade utarte seg raskt hvis man går i sterk motvind. Hvis man får en frostskade er det viktig å få behandlet den så fort som mulig. Søke ly, slå opp telt og sørge for oppvarming av skadestedet. Hud mot hud er det beste som hjelper, man må ikke gni på huden, men heller å sørge for å varme opp laget i huden med annen varme. «Fingrer kan puttes i armhulen, kinn og ører mot en varm håndflate, og føttene mot magen til en turkamerat.» (Horgen, 2010, s. 282) Det er viktig og sørge for at frostskaden er godt beskyttet mot nye forfrysninger hvis man velger å fortsette turen. En ullsokk i ansiktet kan for eksempel hjelpe godt. Har man først fått en frostskade, er sjansen større for at man vil få det igjen ved senere anledninger. Så det er viktig å kle seg godt og gjøre tiltak med en gang man kjenner noe i huden. 

Kilder:

- Horgen, A. (2010) Friluftslivveiledning vinterstid. Krisitansand. Høyskoleforlaget.

Vintertur med førstehjelp

Fagblogg vintertur med førstehjelp

Klassen skulle gå fra Haukåsen flyplass og opp til Lingesete. Hovedmålet for turen var å teste ut personlig utstyr og fellesutstyr i forkant av vintertur uke 5. Målet var å få erfaring og kunnskap om leirliv på vinter, sett opp telt, bygge levegger, latrine etc), bruk av kokeapparater i telt, vinterorientering og tilpasning av skiutstyr. Vi skulle også ha ulike førsthjelpscaser der vi fikk praktisert førstehjelp.

Før vi startet fra Haukåsen flyplass diskuterte vi utstyr og ski/skismurning. Vi fikk justert og tilpasset sekkene og pulkene våre. Vi skulle orientere gruppevis fram til leirplassen. Da vi kom fram etablerte vi leirplass og bygde levegger (for øvingen sin del) og latrine. På torsdag dro vi fra leirplassen og hadde ulike førstehjelpsøvinger. En person fikk i oppgave og ha en form for skade, sjukdom som resten av gruppa ikke var klar over. Ulykkeshendelsen skulle komme overraskende på oss og gruppa skulle gjøre ulike tiltak for å lindre den skadede.

Nødkjelke

Det er viktig å øve på å lage en nødkjelke, hvis en evt. skade skulle oppstå. Da står man ikke uforberedt hvis en slik hendelse skulle oppstå. Det er viktig og stabiliserer personen og skaden godt. Mange alvorlige skadde personer bør ikke flyttes på uten at det er helsepersonell til stede. Dette kan være tilfeller som ryggskader, bevisstløse med hodeskader, bruddskader og indre blødninger. Men hvis vi befinner oss langt fra sivilisasjon og har vanskeligheter med å få hjelp må vi ty til andre alternativer for å frakte den skadde personen til der hjelp. «Nytten av transport må avveies mot den risiko og påkjenning dette påfører den skadde» (Fauske, 2012, s. 25)

På vinterstid kan det være kjekt å bruke ski og spader til å lage en nødkjelke. Det er også viktig og sørge for at den skadede personen holder seg varm. Ha gjerne et liggeunderlag nederst. Tau, spadeskaft og skistaver kan brukes til å lage kjelken stabil og solid. Man vil helst unngå at kjelken går i stykker og at den en skadede får det verre.  

Forslag til skikjelke. Illsutrasjon: Fauske, 2012)

Det finnes mange måter å bygge en kjelke på. Dette er en måte, men det finnes mange andre varianter, gjelder bare å være litt kreativ. Denne versjonen egner seg godt for frakt nedover i bratt terreng. Man fester skituppene oppe i spadebladet slik at det blir dannet en V-form. Dette gjør at kjelken vil bremse automatisk og det blir lettere å kunne styre den. På tvers over bindingene fester man spadeskaftet for å gjøre kjelken stabil. Så fester man et nytt spadeblad i midten, det er også her den skadde vil kunne ligge. Staver festes bak og foran for å kunne fungere som bremsing og stabilitet.

Kilder:

- Fauske, L og Bruland, S.B. (2012) Førstehjelp på tur. Oslo. Fri Flyt AS