Vintertur Hemsedalsfjellet

Vi skulle gå en 5 dagers vintertur fra Breistølen til Hemsedal. Det var meldt kaldt vær og mye vind, noe som gjorde turen vår ekstra krevende og desto mer lærerik. Vi delte oss i to stor grupper og det var 9 personer på min gruppe pluss veileder. Innad i gruppa var vi fordelt på tre teltgrupper. Vi var godt kledd, men begynte å fryse hvis vi stod for lenge stille. Været førte til at det var dårlig sikt og vanskeligere å orientere seg framover i «vanlig» tempo. Allerede på første etappe mistet gruppene hverandre, men vi hadde alt vi trengte for å kunne overleve. Gruppene fikk ikke kontakt med hverandre før den 3. dagen pga. dårlig mobildekning. På turen byttet teltgruppene på å gå foran og navigere i den dårlige sikten. Det var svært kaldt og mye vind mesteparten av turen. Gjennomsnittlig hadde vi alt fra laber bris, frisk bris til liten kuling. På det verste hadde vi sterk kuling og fjellet stod i kok. «Det er svært vanskelig å gå på ski. Snøfokk setter ned sikten til under 100 meter. Det er umulig og orientere seg i terrenget.» (Horgen, 2010, s.69) Det kom bare noen få ganger, heldigvis klarte vi å navigere oss fremover, men gikk betydelige saktere. Dette resulterte blant annet til at vi ikke nådde fram til Hemsedal og måtte avslutte turen en dag for tidlig.

Mye vind og tett bekledning. Foto: Rikke Wølneberg

Frostskader

Når man er på vinterfjellet er det viktig å kle seg godt. Folk fryser fordi de er for dårlig kledd eller fordi de står for mye stille. Det er ikke noe gøy å fryse og faren for og få frostskader er svært høy, spesielt ved mye vind. På vinterfjellet er ansiktet, tær og fingre mest utsatt for frostskader. Symptomene er prikking i huden, hvite flekker, smerte og nedsatt følelse på hudområdet. Det er viktig at man behandler frostskaden så fort man for øyet på den. Derfor er det viktig at man følger nøye med på ansiktet til hverandre når vi er på en slik tur. Å gå med skibriller og dekke ansiktet hjelper mye, men så fort man får en liten glippe kan en frostskade utarte seg raskt hvis man går i sterk motvind. Hvis man får en frostskade er det viktig å få behandlet den så fort som mulig. Søke ly, slå opp telt og sørge for oppvarming av skadestedet. Hud mot hud er det beste som hjelper, man må ikke gni på huden, men heller å sørge for å varme opp laget i huden med annen varme. «Fingrer kan puttes i armhulen, kinn og ører mot en varm håndflate, og føttene mot magen til en turkamerat.» (Horgen, 2010, s. 282) Det er viktig og sørge for at frostskaden er godt beskyttet mot nye forfrysninger hvis man velger å fortsette turen. En ullsokk i ansiktet kan for eksempel hjelpe godt. Har man først fått en frostskade, er sjansen større for at man vil få det igjen ved senere anledninger. Så det er viktig å kle seg godt og gjøre tiltak med en gang man kjenner noe i huden. 

Kilder:

- Horgen, A. (2010) Friluftslivveiledning vinterstid. Krisitansand. Høyskoleforlaget.